Stolthet

Slik jeg ser det, er det å være stolt noe positivt. Å tenke at man får til noe, at man gjør det bra og føler at enn betyr noe. Er ikke det å være stolt? Noen tenker kanskje at det innebærer å ha suksess innen noen, eller flere områder. Jeg mener at ja, det kan være slik. Vi er alle forskjellige, og oppnår suksess på forskjellige nivå og områder. Det vil altså si at, om jeg som person mener at jeg klarer, jeg er noe, ser på meg selv som en innflytelsesrik person, så kan jeg si at, jeg stolt av meg selv.

Stolthet har ofte streifet igjennom mine tanker. Her kommer det viktige inn, det å være en kristen. Kanskje er det slik at folk tenker at stolthet og kristendom ikke henger i hop. For meg henger kristedommen og og det å være stolt, svært nært. Hva er det viktigste for meg i den forstand? Jo jeg skal være ett forbilde. Jeg mener ikke at jeg aldri kan gjør feil, for feil har jeg. Jeg mener det å sette seg selv litt høytidelig. La oss si: være stolt av meg selv. Vil jeg ikke da suge til meg oppmerksomhet fordi folk ser at det er noe med meg? Å være stolt av seg selv, og hva man tilhører. Det er slik man kommer noen vei… Det er ikke det at jeg selv vil bli sett opp til. Det er snakk om å være stolt, og det positive som stolthet bringer med seg.

Jeg er stolt av å kunne si at jeg tillhører Jesus. Jeg er stolt over hva Gud har gitt meg. Jeg er stolt av den stemmen som jeg har fått. Jeg er stolt over at jeg er den jeg er. Jeg er stolt over at jeg har fått evnen til å tenke konsekvenser. Jeg er stolt av min familie og hva de har klart, eller der de gjør en forskjell. Jeg er stolt av å kunne stå for det jeg mener!

Men vi kan se på en annen stolthet, den som blir hovmodig. Det jeg mener å si, er at det går ann å la suksessen gå til hodet. Der man selv, alltid mener at man har riktig, og der man ikke kan innromme feil.

Positive og negative ting, om stolthet er noe vi alle bør tenke over. Hvordan vil du leve ditt liv? Ved å være stolt, kan du skape ett mer verdifullt liv for deg selv. Leksen er da å ikke la det gå til hodet ditt. Det å tenke over konsekvenser, og vise deg, som både klok men også ydmyk. Det er det som gjør deg til en positiv framgangsrik person. En du kan være stolt av.

Saa sinnsykt B-menneske

Det er rart med det.. men uannsett hvor tidlig jeg skal opp, så klarer jeg aldri å gå og legge meg til "rett" tid. Men hvis jeg vet jeg må, så klarer jeg å stå opp.. det er liksom den tanken på å legge seg tidlig... den funker rett og slett ikke hos meg..

Men når det er sagt er jeg i alle fall ett frokost menneske! Jeg mener at frokost bare er det beste måltidet på dagen! Selv hvor tidlig eller seint, jeg kommer meg opp.

Jeg skal på tidligvakt i morra, i pu-boligen der jeg jobber. Siden det er helligdag i morra, eller blitt i dag... hehe... så begynner jeg heldigvis ikke for kl.08.30. vanligvis begynner jeg kl 07.00 når jeg jobber tidlig. så det er jo deilig med 2.5 timers ekstra sovetid... eller det vil si... 2.5 timer ekstra nattetimer hvor jeg kan bruke til skriverier her:)

Godt at jeg skal jobbe natt i helga:)

Tid er penger eller no' sånt...

Tid, det er det som er problemet. Om bare jeg hadde hatt mer tid, da skulle jeg ha trent, vært mer med venner, hatt 5 band, kokkelert, spist masse is(vel.. det gjør jeg jo forsaavidt uansett…), jeg ville ha dansa mer, reist mye og sovet en hel del. Men dere vet.. man har ikke alltid tid til å gjøre det man har lyst til å gjøre.

Jeg foreksempel, liker jobben min. Men jeg kunne ha tenkt meg og hatt litt mer fri, spesielt når vennene mine har fri. Sånn på ettermiddagen og i helger og slikt, for det er da de har fri og jeg jobber. Jeg har liksom ofret en del hobbyer og slikt pga jobben, men jeg vet at jeg får igjen for det når jeg har klart å spare opp en deilig sum. Jeg har nemlig tenkt meg å reise utenlands. Jeg vet ikke helt enda hva jeg skal foreta meg i utlandet. Det kan hende at jeg vil gå bibelskole, eller rett og slett bare lære mer om forskjellige kulturer. Uansett, året vil ha mening!

Ikke engang en slik dag som 17. mai hadde jeg fri. Men fytti for en koselig dag på jobb! Barnetog, pølser, desserter og is! hehe.. hvem i all verden kan ikke like det?

I morra skal jeg på tidligvakt. Jeg skal sitte på med ei god venninne av meg som jeg jobber med. Etter jobben skal jeg, henne, hennes kjæreste og hans kamerat ut å danse salsa... det er ikke ofte jeg har mulighet til å komme meg ut slik... så jeg gruegleder meg... ikke for de jeg tror at det blir kjipt, men fordi det er lenge siden jeg har vært ute, gjort noe annet enn bare å være på besøk. Tror det blir hyggelig

Uttrykke seg med ord, toner eller begge deler?

Jeg fikk en tekstmelding av en god venn av meg i går. Klokka var bikket over tolv. Han lurte på om jeg ville komme på besøk. Jeg elsker å være en slik person der tid ikke betyr noe, og jeg kan være impulsiv. Jeg trives med den livstvilen. Jeg dro til han. Han hadde laget middag. Man kan jo kanskje tenke, at det er litt snodig.. men det er slik det er å leve... Gjøre det man har lyst til, når man har lyst til det.

David heter han, min beste kompis. Vi er i grunn veldig like, han og jeg. Vi kan prate om alt. Vi kan også være sammens uten å gjøre noe som helst, eller si noe som helst. Det er viktig å ha slike venner, som man kan slappe av med. I går fikk vi lyst til å ta med gitaren og kjøre ned til Bakkestaranda. Der satt vi i noen timer.. sang og spilte... ··Det gikk opp for meg hvorfor jeg liker tonene så godt. Hvorfor jeg helst ikke vil synge tekst når jeg improviserer. Jeg kan jo alltids synge om ting som ikke har noe med meg å gjøre. Sangen er mitt liv... og sangen, altså tonene har så mye betydning.. Om jeg skulle tulle eller rett å slett synge om verdslige ting som kjærlighet eller følelser som vi mennesker har... Da, om jeg i tillegg synger uvesentlig tekster... Kanskje vil det bli missoppfatta...
Jeg vet det hores rart ut...

Det gikk opp for meg at jeg hater å legge fram det som er meg.. spesielt mine innerste følelser. Jeg har alltid vært redd for at noen skulle se dem... det er i grunn rart bare det at jeg torr å blogge.. alltid når jeg har skrevet dagbøker, har jeg revet dem i stykker, livredd for at noen skulle se hva jeg hadde skrevet.. selv hvor lite betydningsfulle ord som ble skrevet ned. Vel nå er det slutt på alle hemninger. Fordi jeg vet at det er meningen at jeg skal dele med meg... Også ting som er lite betydningsfullt i lengden... det kan jo hende at folk kan kjenne seg igjen i det jeg foler.. hvem vet...

Det jeg sier er: nå begynner mitt nye liv.. Jeg vil synge om det som faller meg inn... og jeg skal Bruke min livserfaring og min fantasi... til å fylle ut tonene i mitt liv... jeg vil ha det gøy... Og jeg vil være seriøs når det kreves av meg...

Mitt liv har alltid vært farget av toner... men jeg har alltid manglet ord. Vet du hvorfor? Fordi jeg var redd... Jeg onsket ikke at noen skulle se meg, slik som jeg er... Men jeg er ikke redd lengre... jeg er ett nytt menneske... Og jeg onsker å dele det med hvem som helst som onsker å hore! Gud har forandret meg... og han forandrer meg dag for dag! Her er jeg.. Sara Maria Nystrand! Jeg lever fult og helt for Gud. Jeg onsker å være hans redskap. Jeg vil bruke både toner og ord... Jeg vil bruke mine 20 år.. og jeg vil leve fult ut de neste 70 eller flere år, om Gud tillater det... Jeg vil være ett vitne i alt jeg gjør!

Om jeg moter motgang... så vil jeg lære av det.. og bli sterkere av det.. enn å la det få lov til å undertrykke meg.. Ordene har undertrykt meg lenge... men ikke lenger! Jeg LEVER!

Opplevelse av liv!

Det er saa lenge siden jeg har skrevet her... at jeg rett og slett ikke husker hvordan jeg kommer meg inn paa min egen blogitiblogg. hehe.
Vel jeg har det egentlig ganske bra. Jeg har jobbet i noen maander paa ett sykehjem, for jeg til slutt ble vaerende i en pu-bolig. Jeg trivest der! Jeg liker veldig godt jobben min. Og det er nesten som om jeg tenker paa aa ta en utdanelse slik at jeg kan fortsette i helsevesnet.

Det er rart hvor godt jeg har det her hjemme hos mor og far. Det er godt aa ha de rundt meg. Jeg og pappa sitter ofte sammens for ett slag backgammond! Det er goy, vi to er like sannn sett, naar det gjelder aa vaere konkerranselystene. Mamma og jeg vi er de to her hjemme, som liker aa prate, vi prater om alt. Jeg kan ikke beskrive det gode forholdet jeg har med mine foreldre. De er saa snille med meg. Hjelper meg naar jeg trenger. Stotter meg i alt jeg gjor. De backer meg opp!

Siden sist har jeg vaert paa misjonstur til afrika. Har egentlig ganske masse aa fortelle fra den turen der. Mamma og jeg, vi dro sammens med en pastor fra Sierra Leone. Det var til hans land vi skulle. Til en by kalt Free Town. Jeg var egentlig ikke saerlig forberedt paa at jeg skulle dra. Mamma ringte meg, da jeg var paa en hyttetur med noen venner av meg. (jeg stod paa snowbord forovrig, men det er en helt annen historie.) Det var noen som trakk seg fra afrikaturen. Mamma spurte meg om jeg kunne tenke meg og vaere med. Jeg sa selvfolgelig ja med det samme. Da var det altsaa under en uke til vi skulle dra. Jeg hadde ikke visum eller vaksiner klart ennaa. Men saa snart jeg kom hjem fra hytteturen, begynte det hele. Jeg fikk tatt vaksinene.. Mamma ordnet med visum... og jeg som elsker jobben min tok en ekstra nattevakt natt til den dagen vi skulle dra... hehe...

Da vi endelig satt paa flyet, hadde det enda ikke gaatt opp for meg.. Det var saa snodig.. en saa lang tur... jeg merket det ikke for vi satt paa flyet tilbake... Og det hele var som en drom.

da vi kom til Free Town, ble vi eskortet igjennom sikkerhetsrutinene. Vi ble vist inn paa ett rom. Det var folk i Afrika som hadde ordnet det slik, vi var AErede gjester. Vi ble mott av en gjeng sprudlende afrikaner. Vist inn i en bil der vi alle skulle sitte. Hehe.. det var nesten komisk. Det var saa varmt. og vi satt vel ellve stykker inne i en "storbil". Vi kom til hotellet. Fint rom. Med en seng saa stor. Jeg har aldri sett maken. Hehe...

Det var SAA godt aa sove etter den lange turen. Men det var varmt. Meste av tiden vi var der, var det ingen earcondision. Ingen vann i springen, og ingen vann til aa skylle ned i toalettet. Men det var liksom slik det skulle vaere.

Jeg kan ikke fortelle alt som skjedde i Afrika. Det var mye. Men jeg har lyst til aa fortelle noen av opplevelsene som jeg hadde som gjorde sterkt inntrykk paa meg. Noe som gjor at jeg har faatt smaken paa den kulturen.

Forst maa jeg si at vi var der paa grunn av en convention som Greeat Refuge Church aarlig arrangerte(?). Det var dagmote og kveldsmote. Temaet var overflod! det var saa herlig! Det forste inntrykket jeg hadde av afrikansk motekultur, var sondagsmote for the convention begynte. Mote begynte med lovsang. Never ending lovsang. Det var saa herlig. Ogsaa var det jo "afrika-tid" hvis man kan kalle det det. Vi kom nesten en time for sent. Det var fortsatt bare lovsang. Vi ble eskortet fram til de fremste setene. Etter hvert naar pastoren kom fram, tok han og introduserte oss. Teamet fra Norge. Pastor Eric, han som vi reiste sammens med, tok det forste ordet. Ogsaa ville de at jeg skulle synge. Og det gjorde jeg. Fantastisk var det. Mamma preket fantastisk. etter dette var ikke mote ferdig... det hadde saa vidt begynt. Det var masse lovsang og dans. Dans.... aa som jeg savner det. Jeg danset saa masse! De kalte meg the white african girl.

Uff hvor jeg skravler... jeg har jo lyst til aa fortelle alt!
Mamma preket paa mange moter. Og det var fantastisk. Jeg sang masse. Salvelsen var og ta og fole paa. Det var ett kor fra Liberia der paa the convention. De var saa flinke. jeg tror de var omtrent litt over hundre. Gospel paa sitt beste. dere skulle hort han ene som var blind. Han kunne virkelig synge. Det er en av de beste stemmene jeg noen gang har hort.

Det er vanskelig aa beskrive slik vi tjenestegjorde som team. Men jeg vil forsikkre dere at det vi opplevde var fantastisk!

Jeg motte ei lita jente. Hun var 14 aar gammel. Hun sa hun hadde romt hjemme fra. Hun sa at hun var redd naar hun var hjemme. Og at faren og stemora hennes ikke var gla i henne. Hun sa at jeg kunne faa henne. Jeg onsket aa hjelpe henne. Jeg ba med henne. og jeg fikk ordnet med noen som skulle hjelpe henne videre. Det var egentlig en vond opplevelse. men samtidig saa jeg hvordan jeg hjalp henne ved aa vaere der. snakke med henne. Og ikke minst be med henne.

Mamma og jeg ble spurt om vi ville se den jobben kirken gjorde nede i slummen. Vi dro ned ditt. Det var samlet seg en gjeng med damer der. Plassen var i en skraaning. det var satt opp noen trestokker, som kunne ligne noe som skulle bygges til en kirke. Der hadde de samlet seg. en rekke kvinner som var nedstemte. De saa trotte ut, slitene og forlatte. Mamma preket ett ord til dem som hun hadde faatt. Hun preket mer og mer hoylytt. Og det strommet paa med folk. Til slutt var det en folke mengde der. Alle var intressert i hva mamma hadde aa komme med. Etter at mamma var ferdig med aa preke spurte hun: jeg onsker aa hore historien i ditt liv.Disse meneskene er ikke kjent for aa fortelle sine historier til noen. Mange maa prostutiere seg selv, for i det minste faa noe aa spise. Menneskene som jobbet for aa faa kirken i gang i slumen, fortalte oss at kvinnene ikke har aapnet seg slik for. En etter en reiste de seg opp. fortalte hvordan de levde. Fortalte om sine liv. Om hvordan de hadde blitt gravide i tidlig alder. Om sykdommer som herjet i deres liv. Og mamma og jeg vi ba for dem.
Vi ba for helbredelse med ei jente med underlivsbetenelse. Uff... hun var saa ung. kanskje 11-12aar. Moren hennes maatte baere henne til moteplassen. Men jeg er sikker paa at Gud helbredet henne. Det var ogsaa en rekke ungdommer fra 12 aar og oppover som var gravide. vi ba for dem. Det var en jordmor som hadde for hoyt blodtrykk. Vi proklamerte og satte det blodtrykket paa plass i Jesu navn. Det var ogsaa ei jente som var dov paa begge orene. Hun kunne ikke hore noen ting. Mamma ba. hun spurte om hun horte noe. jenta horte ikke. mamma sa: da ber vi igjen. Og vi ba! Halleluja ropte mamma. Og jenta sa halleluja. Hun fikk horselen tilbake!

Dette er bare litt av det jeg har opplevd. men det er sterkt. Gud er virkelig! Og jeg har lyst aa vaere en del av den planen som han har for denne verden. Jeg har lyst aa vaere ett forbilde for han. Jeg har lyst aa vare en Jesus kvinne. Jeg har lyst aa vaere en som gaar i butikker eller paa gata, eller i skogen eller i kirka, jeg har lyst at folk skal merke at det er noe med meg. Noe spesielt. Jeg onsker at naar jeg er ute for aa handle, naar jeg gaar forbi noen, eller dulter bortig noen, saa er det noe som skjer med den personen. Jeg onsker at personer skal snu seg etter meg og lure paa hva er det du har som ikke jeg har. Jeg onsker aa tilltrekke andre det som er LIVET! Jeg onsker at folk skal oppleve det som jeg har opplevd. At Gud er her. At han bor i meg. Og at jeg er viktig for han. Og at jeg trenger han.

Kjaere Far. Jeg takker deg. Jeg ber for hver og en som leser denne bloggen. Jeg ber om at du skal berore deres liv. At du skal vise dem at deres liv er verdifult. Og at du trenger dem. Jeg ber om velsignelse. Jeg ber om overflod av din kjaerlighet over disse menneskene. Takk Gud for mine venner. Jeg er saa gla i dem. Jeg ber om din beskyttelse over dem! Takk Gud for at du er med meg alle mine dager, hvorhenn jeg gaar, og hva enn jeg tenker, saa er du der med meg. Takk Gud!
Amen