Avslapningsdagen:)

Her sitter jeg likblek i ansiktet!!! Først så jeg ut som om jeg skulle på en undercover hunt:P Hvite striper og dærtter rundt om i ansiktet. Etterhvert når jeg fikk smurt det hele utover, ble jeg mer et slik spøkelses ansikt som lyser opp. Nå har masken stivnet, og jeg kan ikke lengere røre på munnen uten at hele ansiktet blir stramet henn:P Det er godt å freche seg opp litt:) og det er nettopp det dagen min har handlet om i dag, det å ha det godt, slappe av, og ta livet med ro:D

I dag da jeg sto opp, var jeg opplagt og klar for en ny dag. Jeg har vært på øvelse. Innom mamma og pappas godteskap:) Skravlet litt med dem, mens jeg gommlet opp resten av potetgullet dems. Jeg fartet hjemover, med bilen til mamma. (Jeg står uten bil for øyeblikket. Jeg var så heldig eller uheldig at det var noen som ikke så at det var rødt lys, derfor kjørte vedkommende inn i bilen min. Men jeg er ikke ufornøyd, fordi jeg viste det var en del som måtte fikses med bilen. Slik fikk jeg altså en grei sum... kanskje etterhvert har jeg råd til å kjøpe meg en ny, gammel bil:)) Da jeg kom hjem laget jeg meg en god salat, og litt spagetti. Da jeg var god og mett, var det godt å få på seg pysjamas, ta med seg koppen med kaffe og legge seg i senga med ett deilig ullteppe og en god bok. Det regnet vildt ute, og regndråpene laget deilig tapping på ruta, det tordnet og lynte voldsomt. Så det var deilig å tenke at jeg bare kunne ligge i senga, kose meg og lese:) Nå sitter jeg her og føler at jeg har fått litt ekstra tid. Det er deilig. Jeg føler alltid at jeg liksom aldri har nok tid, men i dag har vært min dag! Og jeg har hatt tid til akkurat det jeg selv ønsket! En avslapningsdag:) Jeg håper at det kommer flere slike dager, og at jeg merker at de er der, før de forsvinner uten å blitt lagret! Det er nemlig en god følelse å kjenne at man har koset seg, og følt at man har brukt dagen til ingentig, men noe allikevel, sånn som å slappe av og samle krefter:)

Trøtt

Hvorfor er det slik at når man våkner på morgenen, at man bare har lyst til å sove mer? Når man først da står opp etter en eller to ekstra timer, er man drit trøtt og vil helst tilbringe resten av dagen i senga. Dette er min dag i dag. Heldigvis har jeg en avtale som gjør at jeg ikke kan bli i senga å cope:P Det er nemlig svært fristende å ta med seg en stor kopp med te, legge seg under dyna, finne den tykkeste kjærlighetsromanen, bare lese til man må opp for enten å tisse eller å få påfyll i koppen, kanskje også noe å bite i;) Åh det hørtes deilig ut. Men nå er jeg stått opp. Jeg skal re senga, ta meg en kopp kaffe, svart, bare for å bli sikker at jeg våkner! Deretter ta en lang dusj, og så en god frokost. Jada, denne dagen blir god! Bare våkne først:)

Overbevisning!

Er man den samme alltid, med de samme mål og meninger? Går det ann å tenke seg til at man havner i en situasjon, der hvor man kanskje forandrer mening? Eller er det slik at når man har fått en overbevisning, da må man stå ved det alltid? Det er kanskje dumt og ombestemme seg? Jeg tenker på dette i dag. Det var nemlig en mann som sa til meg, at han ikke bare kunne ombestemme seg, når han hele livet har levd med forskjellige overbevisninger om hvordan folk bør håntere situasjoner. Bare fordi det passet han akkurat i denne situasjonen han befant seg i.

Hva om overbevisningene som man har hatt hele livet er feil, og man i dag takker nei til ett tilbud om å forandre mening? Kanskje vil man stå alene for alltid, med vanskligheter, bare fordi man ikke kan gå i mot seg selv og sine overbevisninger. Hvordan kan man lære av livet, uten å begå feil, eller å ha feile holdninger eller tanker om ting? Hvordan kan man finne ut hva som er riktig, om man ikke tester konklusjonen med en virkelig hendelse? Hvor langt kan en overbevisning ta meg eller deg som person?

Når vet jeg at jeg ikke bør gå etter det jeg selv alltid har trodd på? Hvordan får man en slik overbevisning? Er man ett sta menneske ved å ha sterke meninger og aldri vike, når man har bestemt seg? Kanskje er det, det som er overbevisning, når man ikke lengere vet om man klarer å leve livet uten å stå fast med det man har lært, eller bestemt seg for?! Kanskje tror man at man vil drukne, eller dø uten mål og mening... Ikke vet jeg. Jeg tror at man må ha ett grunnlag for å tro og mene de tingene som man framlegger, det må være en grunn til at man har en overbevisning i en sak, et grunnleggende bevis. Kan man alltid framlegge sin sak med overbevisning om at man har rett, det er vel klanskje det, det hele dreier seg om. Men hva da om denne mannen tviler på sin overbevisning, er han bare sta, for at han ikke vil gå videre, for han har alltid vært i mot ¨videregåing¨. Det er bra å være sta, men ikke til en hver pris? Det hender faktisk at vi som menneske feiler...

Livet blir ikke LIV om man ikke smaker på det!

Det er slik at noen ganger må man gå igjenom så mye motgang. Mange ganger kan man føle seg motløs og ha lite pågangsmot. Jeg vil nødig gå i bakken. Eller legge meg ned når ting blir vanskelig. Jeg vil stå i mot og kjempe med alle mine krefter. Noen ganger virker det som om kreftene ikke vil... og følelsene blir sterke, tar kanskje overhånd. Der blir jeg liggende og kravle!!! Jeg hater å ligge å krabbe!! Jeg hater når ting ikke er i orden. Jeg hater når det er rot rundt meg. Jeg hater å ikke vite om ting vil falle på plass... Jeg hater å ikke vite om ting noen gang kan bli gjort rett igjen.

Er det ikke slik med oss mennesker? Vi føler alt for mye. Glemmer at det bare er i dag. Glemmer at det kommer en framtid, en gang når alt det vonde ikke lenger er så vondt. Det er altså en tid, der det feile kanskje er bøtet. Kanskje kan man lære av sine feil, kanskje man faktisk til og med kan lære noe av motgangene, nedelagene og de kamper man gjør på livets landevei. Kanskje er det bare vas alt sammen. Det er bare slik at det ikke føles ut som vas for meg. Det er mitt liv det er snakk om. Ja, jeg har vært igjennom en del. Jeg har lært av mange feil. Men likevel er de tingene jeg face`er i dag de værste, selv om det er slik at i morgen vil det bare skyggen være igjen av problemene.

Jeg har lært noe veldig viktig. Det jeg elsker og setter pris på, det er det jeg skal holde høyt i hverdagen og i livet generelt. Jeg snakker ikke bare om de mennesker som er rund meg, som jeg elsker av hele mitt hjerte. Det er viktig å ha folk man elsker med seg, og holde dem nært. Jeg har funnet ut at jeg, Sara Maria, har sansen for gode ting. Dette er det som er viktig i livet. Jeg elsker god mat. Jeg elsker å tilberede og spise noe skikkelig godt! Nyte hver en bit!!! Jeg elsker å høre nydelig komponert musikk. Jeg elsker når det er ryddig i alle skap. Når jeg har svettet, med å støvsuge, lukten av rene gulv. Jeg elsker å brette undertøyet i fine små bunker og legge det fint i skuffen. Alt det der er fint. Hvordan kan man leve uten å ha noe man gleder seg over. Så hvordan kan man da gå igjennom livet uten å ha noe man gruer seg for, uten å møte motgang og vanskelige tider? Man går igjennom forskjellige ting, noe som er vanskelig for meg er kanskje ingenting for en annen. Kanskje er ikke mine problemmer større en at jeg trenger dem for å se gledene, og for å oppdage at jeg lever. Skal man tro at man lærer noe av å ha det vanskelig, så må man også oppfatte det som skjer, tenke og undre seg over det. Vil man gå ett liv som er fantastisk, uten å tenke, der alle vanskligheter blir tatt hånd om. Uten at jeg selv får tatt del i det. Jeg vil ta skittentøyet mitt selv. Vaske opp etter jeg har laget mat, eller skittnet til. Jeg vil bli satt på prøve og jeg ønsker mye motgang. Blir man styrket, ja, da skal jeg bli kjempe sterk!!!Tåle det som må tåles, gråte over det som må gråtes for, og glede meg over både de store og små gledene jeg er gitt hver en dag!

Venner...

Jeg har bare mer og mer funnet ut hvor godt det er å få skrevet ned ting og tang... det er som om stresset forsvinner...

Marta ei utrolig koselig jente.. som jeg ble kjent med da jeg gikk på kongshaug... Hun og hennes mann og deres 4 månder, og to uker gammel baby... Kom på besøk til meg. Jeg ønsket at de skulle flytte hit. Først ville de se Skien by... og om de likte seg, skulle de flytte hit. Etter en månde i mitt hus... fant de ut at de ønsket å komme å bo her. Han, Claudio har fått seg jobb her!! Nå er de hjemme og pakker huset i Bergen... Jeg har avtalt med dem at jeg skal kjøre opp og hente flyttelaset deres den 30juli. Ikke før i dag viste dem hvor de skulle bo... Nå har jeg funnet en stor fin leilighet til dem sentralt i Skien.

Det er rart hvordan ting ordner seg... I dag fikk de leiligheta... og nå kan jeg slappe av:)

Det er godt å få venner nærmere!

Det er så mange venner jeg savner så veldig! Det er ikke alltid like lett å holde kontakt med venner som er spredd ut over både hele Norge og hele verden...

I morra skal jeg på ferietur med brukerene på jobben.... vi skal til Tromøya i Arendal:) Jeg gleder meg faktisk litt... håper det blir fint og deilig vær!

Jeg skal jobbe fram til August... da skal jeg prøve å få meg 4-5 ukers ferie....
Å hvor jeg lengter etter å dra... Helst vil jeg til Afrika... Jeg savner Afrika så mye! Det er rart med det... jeg har aldri følt meg norsk... Og ikke gjør jeg det enda heller... Det eneste jeg vet for sikker er at det er meningen at jeg skal være her en stund til...

Halla:)

Vel naa er jeg tilbake!

Det er saa lenge siden jeg har blogget at jeg hadde glemt passord... men det er fikset naa:)

Mye har skjedd i livet mitt i det siste...

jeg skal ikke skrive saa mye akkurat naa... dette er bare for aa komme meg i gang igjen.

Naa sitter jeg og prover litt... og trokker i meg daim sjokolade:)

Jeg har fått lappen!

Det er rart å sitte i bilen alene... Men det er herlig... Det føles på en måte som om jeg er blitt litt større, mer voksen liksom... nå kan jeg altså kjøre hvor som helst! I pengeboka ligger en lapp som tillsier at jeg akkurat har fått sertvikat, og at jeg må vise legimetasjon. Slik er det ca en uke... For om ikke mange dagene... får jeg lappen i posen, med ett usedvanlig stygt bilde... hihi