Livet blir ikke LIV om man ikke smaker på det!

Det er slik at noen ganger må man gå igjenom så mye motgang. Mange ganger kan man føle seg motløs og ha lite pågangsmot. Jeg vil nødig gå i bakken. Eller legge meg ned når ting blir vanskelig. Jeg vil stå i mot og kjempe med alle mine krefter. Noen ganger virker det som om kreftene ikke vil... og følelsene blir sterke, tar kanskje overhånd. Der blir jeg liggende og kravle!!! Jeg hater å ligge å krabbe!! Jeg hater når ting ikke er i orden. Jeg hater når det er rot rundt meg. Jeg hater å ikke vite om ting vil falle på plass... Jeg hater å ikke vite om ting noen gang kan bli gjort rett igjen.

Er det ikke slik med oss mennesker? Vi føler alt for mye. Glemmer at det bare er i dag. Glemmer at det kommer en framtid, en gang når alt det vonde ikke lenger er så vondt. Det er altså en tid, der det feile kanskje er bøtet. Kanskje kan man lære av sine feil, kanskje man faktisk til og med kan lære noe av motgangene, nedelagene og de kamper man gjør på livets landevei. Kanskje er det bare vas alt sammen. Det er bare slik at det ikke føles ut som vas for meg. Det er mitt liv det er snakk om. Ja, jeg har vært igjennom en del. Jeg har lært av mange feil. Men likevel er de tingene jeg face`er i dag de værste, selv om det er slik at i morgen vil det bare skyggen være igjen av problemene.

Jeg har lært noe veldig viktig. Det jeg elsker og setter pris på, det er det jeg skal holde høyt i hverdagen og i livet generelt. Jeg snakker ikke bare om de mennesker som er rund meg, som jeg elsker av hele mitt hjerte. Det er viktig å ha folk man elsker med seg, og holde dem nært. Jeg har funnet ut at jeg, Sara Maria, har sansen for gode ting. Dette er det som er viktig i livet. Jeg elsker god mat. Jeg elsker å tilberede og spise noe skikkelig godt! Nyte hver en bit!!! Jeg elsker å høre nydelig komponert musikk. Jeg elsker når det er ryddig i alle skap. Når jeg har svettet, med å støvsuge, lukten av rene gulv. Jeg elsker å brette undertøyet i fine små bunker og legge det fint i skuffen. Alt det der er fint. Hvordan kan man leve uten å ha noe man gleder seg over. Så hvordan kan man da gå igjennom livet uten å ha noe man gruer seg for, uten å møte motgang og vanskelige tider? Man går igjennom forskjellige ting, noe som er vanskelig for meg er kanskje ingenting for en annen. Kanskje er ikke mine problemmer større en at jeg trenger dem for å se gledene, og for å oppdage at jeg lever. Skal man tro at man lærer noe av å ha det vanskelig, så må man også oppfatte det som skjer, tenke og undre seg over det. Vil man gå ett liv som er fantastisk, uten å tenke, der alle vanskligheter blir tatt hånd om. Uten at jeg selv får tatt del i det. Jeg vil ta skittentøyet mitt selv. Vaske opp etter jeg har laget mat, eller skittnet til. Jeg vil bli satt på prøve og jeg ønsker mye motgang. Blir man styrket, ja, da skal jeg bli kjempe sterk!!!Tåle det som må tåles, gråte over det som må gråtes for, og glede meg over både de store og små gledene jeg er gitt hver en dag!