Flyer- informasjon om turen vi skal på

Guds Ord taler sterkt om misjon. Misjonsbefalingen er en oppfordring til alle troende om å delta i misjon. Vi forstår at ikke alle har muligheten til fysisk å reise, men du kan likevell spille en meget viktig rolle ved å sende oss ut. Ved å støtte prosjektet finansielt er du med å fullføre misjonsbefalingen like mye som de som reiser.

Litt om turen som nå er planlagt. Vi drar den 10 august og returnerer den 14 september. Det er organisert en mengde møter hvor vi skal forkynne og tjenestegjøre for menneskene som kommer. Vi forventer å se mange mennesker frelst, helbredet og mange liv forvandlet. Vi har sett mektige mirakler fra Gud på tidligere turer.

Vi skal på denne turen ha spesielle opplegg for å nå ungdommer og har i vårt team mennesker som har dette som oppgave.

Vi vil også hjelpe med oppbyggingen av en menighet i Kenya lokalisert i slummen i Nairobi. I den forbindelse vil vi bringe med oss hjelp til de fattige der, dele ut mat og klær. En av tingene som denne nye menigheten har høyest på ønskelisten er en synthesizer (orgel). Vi håper at du kan hjelpe oss med dette, og med å utføre dette oppdraget. Du vil få utfyllende rapport om arbeidet du er med på.

Du har mulighet til å delta med å spre evangeliet. Vi ber deg om å være med på det.

Kontonummer: 0531.3762663

Tusen takk for din deltagelse og hjelp.

Endelig kom dagen. Ingen telefoner, ingen avtaler og best av alt jeg har hatt fri fra jobb. Jeg elsker jobben min. det er ikke det, det er snakk om. Men det er utrolig godt å ha fri en gang inn i mellom.

Jeg har baka sjokolade kjeks! Tenk det… jeg har hatt tid til å bake, og hatt tid til å kose meg med kjeks og filmJ

Jeg har begynt å tenke på hvor kjekt det hadde vært med en bil. Jeg har vært flink, for jeg har ikke bare tenkt. Jeg har kontaktet kjøreskole. Og jeg har begynt å lese teori. Og om jeg får si det selv, er jeg blitt veldig god til å kjøre. Pappaen min har vært min trofaste kjørelærer en stund nå. Og i dag kjørte jeg helt til Brevik! tenk lille meg, skal ta den vanskelige lappen.

Men før jeg får i det minste tid til å begynne timene hos kjørelærer, skal jeg reise til Afrika. Det er utrolig hvordan ting utarter seg. Jeg dro fra skolen, og var innstilt på ett jobbeår, og jeg var sikker på at jeg kom til å reise på flere misjonsturer. Dette blir altså nr to, av flere. Sist gang var jeg bare borte i to uker. Denne gangen blir noe lengre.
jeg er glad til, for nå er jeg innstilt på å lære, og huske alt jeg opplever. Jeg har til og med kjøpt meg en dag bok! En ting er at jeg skal være en av et team, som skal misjonere, en annen ting er at jeg skal bringe med meg alt det som jeg kommer til å oppleve i Afrika.

Jeg skal til Kenya, Tanzania og Uganda. Jeg har ansvar for sangene. Jeg er akkurat ferdig med heftet som vi skal ha med oss:) Det blir en knall tur. Og vi kommer til å få delt mye, få gjort en hel del, startet arbeid der. Men jeg er sikker på at det er ikke bare vi som kommer til å dele eller gi. jeg er sikker på at vel, JEG kommer til å få mye!

Is te er såååå godt!

Pappa har vært i Usa. På business greier...
vel han hadde med seg den beste iste'en ever…
Jeg har liksom blitt vandt til at det står iste i kjøleskapet nå. Da jeg kom hjem fra jobb i dag, åpnet jeg kjøleskapet. Jeg hadde tatt fram glasset, og var klar til å helle iskald iste i det. Men til min store forskrekkelse var det ingen iste der...
Jeg sa til pappa at jeg viste nesten ikke hva jeg skulle inni der... det var som om det var blitt en vane, å helle kald iste i glasset, når jeg først var der inne i kjøleskapet... hehe... vel... Jeg måtte drikke vann.. det var skikkelig rart etter en vane, som jeg ikke engang hadde lagt merke til, forsvann, der jeg stod.

Vann smaker rett og slett ikke like godt når man tror det er iste...

Sliten, vil ikke være lei meg.

Jeg var så sliten etter formiddagsvakta i går. Jeg tror det har blitt litt mye jobbing på meg i det siste, og litt lite sovn. Jeg la meg på sofaen. Jeg sov kl.21.00. Jeg er ikke så gla i å sovne på sofaen, den følelsen av at hele kroppen verker etterpå. Jeg drømte så rart: det venstre beinet mitt var festet til en slik varme dings. ( tror ikke det finns i virkeligheten. En slik elektrode apparat) Det var mange på besøk. det var ikke mitt hjem, i alle fall ikke her i dette hus. Men jeg bodde liksom her, det føltes ut som om jeg tillhørte plassen, om man kan si det. Jeg kjente ingen av de som var rundt meg. Men jeg visste at de var snille. Plutselig var det som om en iling gikk igjennom foten min. Jeg var straks sikker på at det var noe feil med det elektriske. Jeg ropte på hjelp. Ei ung jente kom. Jeg ba henne slaa av denne fotvarmeren. Jeg var ikke i stand til å røre meg. Jenta fant ikke noen av- og på knapp. Smerten krabbet seg opp beinet mitt. Det begynte å stikke nedover den høyre armen min, og det spredde seg ned i den andre foten også. Jeg ropte i smerte. Jeg ba om at noen måtte dra ut kontakten. Til slutt, var det nesten som om hjertet mitt fikk støtt. Det er ikke lett å forklare. Da jeg våknet i full panikk, (jeg hadde jo blitt alvorlig elektrisk grillet,) følte jeg meg så rar. Ett ord Elise (min lillesøster) pleier å bruke når hun forklarer følelsen etter mareritt, surrealistisk, det var det var.

Jeg satt på tv, tok meg en stor kopp kaffe. Prøvde å spise litt. Det var i grunn deilig å være alene. Jeg liker det. Men samtidig var det som om jeg følte meg ensom. Det er sjelden jeg foler det slik. Jeg elsker å ha besøk og gå på besøk, men jeg liker også den roen bare for meg selv. Men jeg følte meg ensom. Jeg ringte til lille søstra mi. Det var lørdag, og hun har fri fra jobb...

Jeg ba meg selv på besøk. vi møttes for å leie film, vi dro tilbake til henne. Hun ordnet opp for meg. laget meg kaffe, te, brus, ja det var ikke måte på. Vi satt og skravla til langt ut på natt. Og vi fant ut at det ikke var noe vits for meg å dra hjem så seint. Det var så koselig, akkurat som da vi var små. Spøket, var seriøse, prat om alt og ingenting....

Det er ikke mye som skal til for at dagen er "reddet". Men det er jeg som har ansvaret for å gjøre noe med livet mitt. jeg har ansvaret for å leve livet best mulig, det er bare jeg som vet hvordan jeg foler. noen ganger er det greit å være alene, andre ganger trenger man noen til å få opp humøret med, denne gangen var det lille søstra mi som oppmuntra, eller gav meg noe:)