Uttrykke seg med ord, toner eller begge deler?

Jeg fikk en tekstmelding av en god venn av meg i går. Klokka var bikket over tolv. Han lurte på om jeg ville komme på besøk. Jeg elsker å være en slik person der tid ikke betyr noe, og jeg kan være impulsiv. Jeg trives med den livstvilen. Jeg dro til han. Han hadde laget middag. Man kan jo kanskje tenke, at det er litt snodig.. men det er slik det er å leve... Gjøre det man har lyst til, når man har lyst til det.

David heter han, min beste kompis. Vi er i grunn veldig like, han og jeg. Vi kan prate om alt. Vi kan også være sammens uten å gjøre noe som helst, eller si noe som helst. Det er viktig å ha slike venner, som man kan slappe av med. I går fikk vi lyst til å ta med gitaren og kjøre ned til Bakkestaranda. Der satt vi i noen timer.. sang og spilte... ··Det gikk opp for meg hvorfor jeg liker tonene så godt. Hvorfor jeg helst ikke vil synge tekst når jeg improviserer. Jeg kan jo alltids synge om ting som ikke har noe med meg å gjøre. Sangen er mitt liv... og sangen, altså tonene har så mye betydning.. Om jeg skulle tulle eller rett å slett synge om verdslige ting som kjærlighet eller følelser som vi mennesker har... Da, om jeg i tillegg synger uvesentlig tekster... Kanskje vil det bli missoppfatta...
Jeg vet det hores rart ut...

Det gikk opp for meg at jeg hater å legge fram det som er meg.. spesielt mine innerste følelser. Jeg har alltid vært redd for at noen skulle se dem... det er i grunn rart bare det at jeg torr å blogge.. alltid når jeg har skrevet dagbøker, har jeg revet dem i stykker, livredd for at noen skulle se hva jeg hadde skrevet.. selv hvor lite betydningsfulle ord som ble skrevet ned. Vel nå er det slutt på alle hemninger. Fordi jeg vet at det er meningen at jeg skal dele med meg... Også ting som er lite betydningsfullt i lengden... det kan jo hende at folk kan kjenne seg igjen i det jeg foler.. hvem vet...

Det jeg sier er: nå begynner mitt nye liv.. Jeg vil synge om det som faller meg inn... og jeg skal Bruke min livserfaring og min fantasi... til å fylle ut tonene i mitt liv... jeg vil ha det gøy... Og jeg vil være seriøs når det kreves av meg...

Mitt liv har alltid vært farget av toner... men jeg har alltid manglet ord. Vet du hvorfor? Fordi jeg var redd... Jeg onsket ikke at noen skulle se meg, slik som jeg er... Men jeg er ikke redd lengre... jeg er ett nytt menneske... Og jeg onsker å dele det med hvem som helst som onsker å hore! Gud har forandret meg... og han forandrer meg dag for dag! Her er jeg.. Sara Maria Nystrand! Jeg lever fult og helt for Gud. Jeg onsker å være hans redskap. Jeg vil bruke både toner og ord... Jeg vil bruke mine 20 år.. og jeg vil leve fult ut de neste 70 eller flere år, om Gud tillater det... Jeg vil være ett vitne i alt jeg gjør!

Om jeg moter motgang... så vil jeg lære av det.. og bli sterkere av det.. enn å la det få lov til å undertrykke meg.. Ordene har undertrykt meg lenge... men ikke lenger! Jeg LEVER!