My Blogitiblopp

Avslapningsdagen:)

2008-08-02T13:52:00.000-07:00

Her sitter jeg likblek i ansiktet!!! Først så jeg ut som om jeg skulle på en undercover hunt:P Hvite striper og dærtter rundt om i ansiktet. Etterhvert når jeg fikk smurt det hele utover, ble jeg mer et slik spøkelses ansikt som lyser opp. Nå har masken stivnet, og jeg kan ikke lengere røre på munnen uten at hele ansiktet blir stramet henn:P Det er godt å freche seg opp litt:) og det er nettopp det dagen min har handlet om i dag, det å ha det godt, slappe av, og ta livet med ro:D

I dag da jeg sto opp, var jeg opplagt og klar for en ny dag. Jeg har vært på øvelse. Innom mamma og pappas godteskap:) Skravlet litt med dem, mens jeg gommlet opp resten av potetgullet dems. Jeg fartet hjemover, med bilen til mamma. (Jeg står uten bil for øyeblikket. Jeg var så heldig eller uheldig at det var noen som ikke så at det var rødt lys, derfor kjørte vedkommende inn i bilen min. Men jeg er ikke ufornøyd, fordi jeg viste det var en del som måtte fikses med bilen. Slik fikk jeg altså en grei sum... kanskje etterhvert har jeg råd til å kjøpe meg en ny, gammel bil:)) Da jeg kom hjem laget jeg meg en god salat, og litt spagetti. Da jeg var god og mett, var det godt å få på seg pysjamas, ta med seg koppen med kaffe og legge seg i senga med ett deilig ullteppe og en god bok. Det regnet vildt ute, og regndråpene laget deilig tapping på ruta, det tordnet og lynte voldsomt. Så det var deilig å tenke at jeg bare kunne ligge i senga, kose meg og lese:) Nå sitter jeg her og føler at jeg har fått litt ekstra tid. Det er deilig. Jeg føler alltid at jeg liksom aldri har nok tid, men i dag har vært min dag! Og jeg har hatt tid til akkurat det jeg selv ønsket! En avslapningsdag:) Jeg håper at det kommer flere slike dager, og at jeg merker at de er der, før de forsvinner uten å blitt lagret! Det er nemlig en god følelse å kjenne at man har koset seg, og følt at man har brukt dagen til ingentig, men noe allikevel, sånn som å slappe av og samle krefter:)

Trøtt

2008-08-01T02:27:00.000-07:00

Hvorfor er det slik at når man våkner på morgenen, at man bare har lyst til å sove mer? Når man først da står opp etter en eller to ekstra timer, er man drit trøtt og vil helst tilbringe resten av dagen i senga. Dette er min dag i dag. Heldigvis har jeg en avtale som gjør at jeg ikke kan bli i senga å cope:P Det er nemlig svært fristende å ta med seg en stor kopp med te, legge seg under dyna, finne den tykkeste kjærlighetsromanen, bare lese til man må opp for enten å tisse eller å få påfyll i koppen, kanskje også noe å bite i;) Åh det hørtes deilig ut. Men nå er jeg stått opp. Jeg skal re senga, ta meg en kopp kaffe, svart, bare for å bli sikker at jeg våkner! Deretter ta en lang dusj, og så en god frokost. Jada, denne dagen blir god! Bare våkne først:)

Overbevisning!

2008-07-31T14:48:00.000-07:00

Er man den samme alltid, med de samme mål og meninger? Går det ann å tenke seg til at man havner i en situasjon, der hvor man kanskje forandrer mening? Eller er det slik at når man har fått en overbevisning, da må man stå ved det alltid? Det er kanskje dumt og ombestemme seg? Jeg tenker på dette i dag. Det var nemlig en mann som sa til meg, at han ikke bare kunne ombestemme seg, når han hele livet har levd med forskjellige overbevisninger om hvordan folk bør håntere situasjoner. Bare fordi det passet han akkurat i denne situasjonen han befant seg i.

Hva om overbevisningene som man har hatt hele livet er feil, og man i dag takker nei til ett tilbud om å forandre mening? Kanskje vil man stå alene for alltid, med vanskligheter, bare fordi man ikke kan gå i mot seg selv og sine overbevisninger. Hvordan kan man lære av livet, uten å begå feil, eller å ha feile holdninger eller tanker om ting? Hvordan kan man finne ut hva som er riktig, om man ikke tester konklusjonen med en virkelig hendelse? Hvor langt kan en overbevisning ta meg eller deg som person?

Når vet jeg at jeg ikke bør gå etter det jeg selv alltid har trodd på? Hvordan får man en slik overbevisning? Er man ett sta menneske ved å ha sterke meninger og aldri vike, når man har bestemt seg? Kanskje er det, det som er overbevisning, når man ikke lengere vet om man klarer å leve livet uten å stå fast med det man har lært, eller bestemt seg for?! Kanskje tror man at man vil drukne, eller dø uten mål og mening... Ikke vet jeg. Jeg tror at man må ha ett grunnlag for å tro og mene de tingene som man framlegger, det må være en grunn til at man har en overbevisning i en sak, et grunnleggende bevis. Kan man alltid framlegge sin sak med overbevisning om at man har rett, det er vel klanskje det, det hele dreier seg om. Men hva da om denne mannen tviler på sin overbevisning, er han bare sta, for at han ikke vil gå videre, for han har alltid vært i mot ¨videregåing¨. Det er bra å være sta, men ikke til en hver pris? Det hender faktisk at vi som menneske feiler...

Livet blir ikke LIV om man ikke smaker på det!

2008-07-30T15:56:00.000-07:00

Det er slik at noen ganger må man gå igjenom så mye motgang. Mange ganger kan man føle seg motløs og ha lite pågangsmot. Jeg vil nødig gå i bakken. Eller legge meg ned når ting blir vanskelig. Jeg vil stå i mot og kjempe med alle mine krefter. Noen ganger virker det som om kreftene ikke vil... og følelsene blir sterke, tar kanskje overhånd. Der blir jeg liggende og kravle!!! Jeg hater å ligge å krabbe!! Jeg hater når ting ikke er i orden. Jeg hater når det er rot rundt meg. Jeg hater å ikke vite om ting vil falle på plass... Jeg hater å ikke vite om ting noen gang kan bli gjort rett igjen.

Er det ikke slik med oss mennesker? Vi føler alt for mye. Glemmer at det bare er i dag. Glemmer at det kommer en framtid, en gang når alt det vonde ikke lenger er så vondt. Det er altså en tid, der det feile kanskje er bøtet. Kanskje kan man lære av sine feil, kanskje man faktisk til og med kan lære noe av motgangene, nedelagene og de kamper man gjør på livets landevei. Kanskje er det bare vas alt sammen. Det er bare slik at det ikke føles ut som vas for meg. Det er mitt liv det er snakk om. Ja, jeg har vært igjennom en del. Jeg har lært av mange feil. Men likevel er de tingene jeg face`er i dag de værste, selv om det er slik at i morgen vil det bare skyggen være igjen av problemene.

Jeg har lært noe veldig viktig. Det jeg elsker og setter pris på, det er det jeg skal holde høyt i hverdagen og i livet generelt. Jeg snakker ikke bare om de mennesker som er rund meg, som jeg elsker av hele mitt hjerte. Det er viktig å ha folk man elsker med seg, og holde dem nært. Jeg har funnet ut at jeg, Sara Maria, har sansen for gode ting. Dette er det som er viktig i livet. Jeg elsker god mat. Jeg elsker å tilberede og spise noe skikkelig godt! Nyte hver en bit!!! Jeg elsker å høre nydelig komponert musikk. Jeg elsker når det er ryddig i alle skap. Når jeg har svettet, med å støvsuge, lukten av rene gulv. Jeg elsker å brette undertøyet i fine små bunker og legge det fint i skuffen. Alt det der er fint. Hvordan kan man leve uten å ha noe man gleder seg over. Så hvordan kan man da gå igjennom livet uten å ha noe man gruer seg for, uten å møte motgang og vanskelige tider? Man går igjennom forskjellige ting, noe som er vanskelig for meg er kanskje ingenting for en annen. Kanskje er ikke mine problemmer større en at jeg trenger dem for å se gledene, og for å oppdage at jeg lever. Skal man tro at man lærer noe av å ha det vanskelig, så må man også oppfatte det som skjer, tenke og undre seg over det. Vil man gå ett liv som er fantastisk, uten å tenke, der alle vanskligheter blir tatt hånd om. Uten at jeg selv får tatt del i det. Jeg vil ta skittentøyet mitt selv. Vaske opp etter jeg har laget mat, eller skittnet til. Jeg vil bli satt på prøve og jeg ønsker mye motgang. Blir man styrket, ja, da skal jeg bli kjempe sterk!!!Tåle det som må tåles, gråte over det som må gråtes for, og glede meg over både de store og små gledene jeg er gitt hver en dag!

Venner...

2007-07-21T06:43:00.000-07:00

Jeg har bare mer og mer funnet ut hvor godt det er å få skrevet ned ting og tang... det er som om stresset forsvinner...

Marta ei utrolig koselig jente.. som jeg ble kjent med da jeg gikk på kongshaug... Hun og hennes mann og deres 4 månder, og to uker gammel baby... Kom på besøk til meg. Jeg ønsket at de skulle flytte hit. Først ville de se Skien by... og om de likte seg, skulle de flytte hit. Etter en månde i mitt hus... fant de ut at de ønsket å komme å bo her. Han, Claudio har fått seg jobb her!! Nå er de hjemme og pakker huset i Bergen... Jeg har avtalt med dem at jeg skal kjøre opp og hente flyttelaset deres den 30juli. Ikke før i dag viste dem hvor de skulle bo... Nå har jeg funnet en stor fin leilighet til dem sentralt i Skien.

Det er rart hvordan ting ordner seg... I dag fikk de leiligheta... og nå kan jeg slappe av:)

Det er godt å få venner nærmere!

Det er så mange venner jeg savner så veldig! Det er ikke alltid like lett å holde kontakt med venner som er spredd ut over både hele Norge og hele verden...

I morra skal jeg på ferietur med brukerene på jobben.... vi skal til Tromøya i Arendal:) Jeg gleder meg faktisk litt... håper det blir fint og deilig vær!

Jeg skal jobbe fram til August... da skal jeg prøve å få meg 4-5 ukers ferie....
Å hvor jeg lengter etter å dra... Helst vil jeg til Afrika... Jeg savner Afrika så mye! Det er rart med det... jeg har aldri følt meg norsk... Og ikke gjør jeg det enda heller... Det eneste jeg vet for sikker er at det er meningen at jeg skal være her en stund til...

Halla:)

2007-07-17T10:13:00.000-07:00

Vel naa er jeg tilbake!

Det er saa lenge siden jeg har blogget at jeg hadde glemt passord... men det er fikset naa:)

Mye har skjedd i livet mitt i det siste...

jeg skal ikke skrive saa mye akkurat naa... dette er bare for aa komme meg i gang igjen.

Naa sitter jeg og prover litt... og trokker i meg daim sjokolade:)

Jeg har fått lappen!

2006-11-24T14:43:00.000-08:00

Det er rart å sitte i bilen alene... Men det er herlig... Det føles på en måte som om jeg er blitt litt større, mer voksen liksom... nå kan jeg altså kjøre hvor som helst! I pengeboka ligger en lapp som tillsier at jeg akkurat har fått sertvikat, og at jeg må vise legimetasjon. Slik er det ca en uke... For om ikke mange dagene... får jeg lappen i posen, med ett usedvanlig stygt bilde... hihi

Hihi

2006-11-12T14:34:00.000-08:00

Når jeg først begynner å skrive... har jeg en tendens til å skrive forferdelig langt... Hehe.. men nå har jeg akkurat funnet ut hvordan jeg legger ut bilder;) hihi.. vel som dere ser så består livet mitt for tiden av å kjøre:) Gleder meg til jeg får lappen, da blir det lettere å komme seg hvorhenn jeg skulle ønske å dra... hihi...Jeg har jo min egen bil til og med:)

Jeg har kjøpt meg bil:) Er den ikke fin?

2006-11-12T14:28:00.000-08:00

Daffe dagen!

2006-10-20T10:24:00.000-07:00

I dag våknet jeg og var trøtt… Det er mørkt ute hele dagen. Høsten har for fult forplantet seg i vind og vær. Det er ikke det at høsten er stygg. Høsten har mange gode ting med seg. Fine farger som gult, brunt, rødt og oransje. Det å måtte fyre i peisen, tulle seg godt inn i ull -pleddet og drikke noe varmt. Men det også ting jeg hater med høsten, det er ikke vinden, det er heller det forferdelige regnværet som følger med! Også er det, det mørket som er lagt over hele høsten.

Daff er jeg i dag. Sliten og trøtt… har jeg gjort noe fornuftig i dag? Nei det har jeg så inn i granskauen ikke gjort. Jeg har fri fra jobb… jeg har leid meg to jente filmer, skal spise noe godt og søtt… Jeg skal sette meg i sofaen tulle meg inn i ull –pleddet mitt, så skal jeg kose meg! Øy det blir jo en koselig kveld… synd at jeg ikke har noen jeg kan dele den med…

Ha!!! Alene en fredags kveld......

Dette er hva livet mitt dreier seg om for tiden.

2006-10-17T12:11:00.000-07:00

Jeg er ikke så flink til å spare håret mitt, men det begynner å komme seg litt nå:) Det er i grunn en stund siden jeg har skrevet hva som skjer i mitt liv. Akkurat nå er det lappen som er i fokus. Jeg har tatt teorien... nå er det bare å kjøre masse og ta alt det derran obligatoriske greiene med kjøring... Men jeg skal nok klare det til slutt:)

Sist uke var jeg hos tannlegen 2 ganger. Tror dere ikke jeg måtte borre for første gang! Og det flere steder i min kjære munn... Huff og huff... det var vondt! Men enda vondere var det når jeg skulle betale for denne misshandlingen (nesten 4000kr)!

Så denne uken måtte jeg jo gjøre noe som var litt koseligere... Klippe håret mitt... og du og du, hvor godt det var:D

Jeg har begynt å prøve lære meg swahili:) jeg prøver å gå meg en tur i ny og ne... slik at jeg kan få slappe av, la tankene vandre... og har funnet ut at dette er noe kroppen min setter stor pris på.... spesielt de tider jeg jobber mye:)

Onsdager går henn til møte. The Way, ny oppstarta menighet, hvor jeg leder lovsangen:)

Dette var et lite innblikk i Sara tilværelse for tiden:)

Jeg har klipt håret mitt i dag:)

2006-10-17T11:31:00.000-07:00

2006-10-16T04:46:00.000-07:00

"Alt jeg bare kan ønske meg" skrev jeg for litt over ett halvt år siden...

2006-10-16T04:42:00.000-07:00

Alt jeg bare kan ønske meg?

2006-10-16T04:39:00.000-07:00

Jeg har lenge ønsket at det skulle være sant. Men så er det ikke alltid at man får det man ønsker seg. I dette tilfelle ble det til at jeg fikk akkurat det jeg ønsket meg. Du lurer kanskje på hva det kan være. Vel det gjør i grunn jeg og. Jeg vet ikke helt hva det er. Men det er noe i meg, en følelse. Jeg kan ikke forklare hvor den sitter, eller hvordan den utarter seg. Men det er noe som vokser. Noe som er positivt. Noe som kan berøre mange.

Hvordan jeg vet at dette er det jeg alltid har ønsket meg? Jo, jeg vet det fordi at det alltid har vært noe jeg har lengtet etter. Noe jeg har søkt. Det er kanskje vanskelig for noen å skjønne hva jeg snakker om. Hvis de ikke har opplevd noe lignende selv da, selvfølgelig. Men jeg er i alle fall den eneste jeg vet om som har fått akkurat det jeg ønsket meg, uten å egentlig vite at det skulle komme min vei. Men slik ble det altså.

Jeg dro tilbake dit jeg kom fra. Selv om jeg nå er blitt, hva man kaller, en voksen. Jeg er altså en som vet å vente på det gode. Selv om jeg ikke alltid har vært den tålmodige, må jeg selv si, at i denne situasjonen eller sak, har vært mer en tålmodig. Selv om jeg ikke har vist hva jeg ventet på, er jeg glad at det ble som det ble. Eller gikk som det gikk, som noen sier.

Mange er urolige når de tenker på å dra tilbake. Det var jeg og. Slik jeg tenker nå, så sitter jeg igjen med ett spørsmålstegn. Hvorfor var det slik? Hvorfor bekymre seg. Hvorfor bekymre seg over noe som helst? Jeg er redd små kryp som edderkopper og flygende ekle greier. Men jeg er ikke redd for de småkrypa som faktisk kan gjøre meg noe. Veps og humler, ormer og slanger, jeg er ikke redd dem, er ikke litt av logikken borte da?

Jeg dro tilbake. Ikke langt. Men ditt hvor mine bor. Det er rart med det. De man er glade i. De man holder av. Jeg vet ikke, det er liksom noe spesielt med dem. Man er alltid litt urolig for at noe skal skje med dem, om man ikke er hvor de er. Men nå når jeg er her, hvor de er, så er jeg på en måtte trygg. Ikke fordi at de er så mye sterkere en meg, eller fordi at de er eldre, det er liksom noe med dem man er i slekt med, eller de man holder nær.

Å holde nær er vel kanskje nettopp det? De vi ønsker å være sammen med i all evighet. Det jeg vil lette mitt hjerte for, er hva som skjer når man tar ting litt rolige, slapper av, ikke stresser med hva som kommer. Få roen på at ingenting kan falle i hop. At alt går sin gang, uansett hva jeg eller noen måtte finne på å gjøre. Det er ikke det at jeg er blitt helt tulle rusk. Jeg har bare innsett at for å vokse, må man skjønne hvordan det hele henger sammen.

Jeg er en del av en familie. Jeg er sikker på at de fleste skjønner hvordan det henger sammen, at det trengs en mor og en far, for at du og jeg skal bli født. Etter barn vokser opp, så flytter det helt naturlig bort fra sin familie. Noen starter sin egen familie, andre vil utforske verden. Ikke missforstå her. Jeg vil starte min egen lille familie, når den tid kommer. Og det er ikke det at jeg har den store trangen til å oppleve verden. Jeg syns at jeg har sett mye alt. Og da mener jeg ikke alt. Jeg mener at jeg begynner å få en del innsikt i hva verden har å by.

Alt man ønsker seg? Ja det er ikke det at jeg mener at jeg ikke ønsker meg noe mer. Men det jeg så innerst kunne tenke meg. Det begynner å falle på plass. Jeg var så sikker den gangen jeg flyttet tilbake. Jeg viste hva jeg skulle, hva jeg ville og hva mine mål var. Om jeg skal si det selv, så syntes jeg at mange av de målene med min tilbakekomst, faktisk er blitt slik som jeg trodde det kom til å bli.

Kanskje så er det, det som gjør at jeg føler at ønskene mine er blitt oppfylt? Jeg vet ikke. Men det jeg vet er at når jeg erkjenner at jeg allerede har fått. Da får jeg det jeg innerst inne ønsker meg. Nettopp, Guds mirakuløse gaver. Kanskje du lurer på hva jeg faktisk har fått. Da mener du kanskje synlig. Vel jeg har fått en stemme. En til å synge med, en til å misjonere med, en til å vitne med og en til å snakke. Jeg har også fått en unik evne til å forstå meg på mennesker. Og jeg har fått en evne til å håndtere de forskjellige menneskene som jeg møter på min vei. Jeg har fått en hjelpende ånd- om du vil.

Er det rart jeg er glad? Er det rart at jeg sier jeg har fått det jeg alltid har ønsket meg? Det har alltid ligget der. Det som Gud har gitt meg. Det eneste er for meg å bruke det jeg har fått. Gjøre noe, handle med de evner og gaver.

Alle må gå igjennom overgang fra barn til ungdom, ungdom til voksen, jeg føler det at nå er min tid kommet. Jeg har innsett at selv om jeg har trodd at jeg har vært voksen, eller voksen nok. Blir det nok til at jeg fortsatt er litt voksen going on ordentlig voksen. Jeg tror at ønskene mine, det innerste vil bare fylles mer og mer, slik at jeg hele tiden kan være hel på min vei, mot det Gud har for meg!

2006-09-26T05:39:00.000-07:00

Hva kan jeg si for å få deg til å lese denne historien? Kenya, Tanzania og Uganda:

2006-09-26T05:29:00.000-07:00

Det er rart hvor fort tida går når man er borte. Fem uker har jeg vært på tur. Reist til Kenya, Tanzania og Uganda. Det har vært en veldig spennende og lærerik tid for meg. Jeg må først få lov å meddele at jeg føler meg som en afrikaner, og at jeg syntes det er litt rart å være hjemme igjen. Da jeg satt på flyet hjemover tenkte jeg, hvor kommer alle disse hvitingene fra, eller mosongoene, som de sier på swahili.

Ok dette er historien om min fem ukelange tur til Afrika. Jeg skal prøve å gjøre historien leselig lang… Jeg hater å lese og lese.. og merke at det er mer å lese… Men jeg tror denne historien er noe de fleste bor få med seg, det er ikke noe jeg sier for å skryte eller noe… men det er bare det at når man føler at man er blitt forandret, vil man dele opplevelsen med andre.

Egentlig så kunne jeg bare ha fortalt om dagen vi skulle reise fra Norge. Det i seg selv var litt av en opplevelse. Kanskje ikke så viktig, men bare så dere skal skjønne at vi har gått igjennom en del saker for å komme oss på denne turen…

Jeg vet ikke om dere husker den dagen det var aldeles så kaos, rundt om på flyplasser, pga bombetrussler i England. Stakkars oss, der sitter vi i flyet, på Gardermoen, men får ikke lov å ta av. Der blir vi sittende i laaaang tid. Tilslutt må vi ut av flyet, ombooke billetter, stå i kø i timevis, ordne med bagasje- inn og ut sjekking. Og så forlate flyplassen. Slik ble reisen vår utsatt ett døgn. Festelig!

Da vi endelig kom fram til Nairobi, var det kaldt. Vi hadde fått en mail før vi reiste, da temperaturen var forklart, men selvfølgelig tenkte Sara at, afrikanere synes sikkert at 25C er kaldt… Sara ler av mailen, og tar med seg en koffert full av sommer klær, ikke særlig smart… Jeg savna ullgenserne og ullsokkene mine!!!

Basen vår ligger i Nairobi. Det er der vi har kontaktpersonen vår. Pastor Kisemei, en veldig koselig mann. Det er hans kirke vi samarbeider med. FPFK (Free Pentecostal Fellowship of Kenya.) FPFK er en organisasjon som samler flere pinsemenigheter sammen.

Menigheta vi har vært i ligger i Kabiria slummen. Det er i denne kirka vi har startet ett faderbarnarbeid. Første dagen vi var der, ble brukt til organisering og bildetaking av alle de fattige barna. Det er utrolig hvordan mange av dem lever. Under små blekkskur kan en familie på åtte bo og leve. Der tilbereder de mat over ett bål inne, og der sover de. Ved denne fadderbarn ordningen som vi allerede har kommet i gang med her i Norge. Kan vi hjelpe disse familiene til å gi barna sine klær og mat. Det er faktisk ikke en selvfølge å spise hver dag for ett barn i slummen. Disse lever under fattigdomsgrensa som er seks kroner om dagen. Så jeg kan med hånden på hjerte si at jeg har sett masse som har virkelig gjort inntrykk på meg.

Jeg hadde barnemøte den første søndagen. Jeg lærte barna “Kjære Gud jeg har det godt.” I Afrika er det vanelig at det er tre møter på søndagen. Slik vet folk at de kommer seg i alle fall på ett møte, om de ikke rekker de to første møtene. Det er utrolig hvordan alle dresser seg opp. Der bor de skittene og fæle, men akkurat på søndag tar de fram de fineste klærne de har. De kommer nyvaska og fine, for de kommer fram for Guds trone, for å tilbe. Jeg syntes dette sier noe om ære og Guds -frykt. Skulle ønske at vi her i Norge kunne tenke mer på hvordan vi som kristne framstår, både i menighet og utadd.

Vi fulgte ett stramt tidskjema. Tanzania var neste stopp, og en lang vei å kjøre. Der holdt vi først en konferanse for pastorer og ledere. Temaet for konferansen var “Innta nytt territoriet.” Den uken vi var der, var det flere hundre som ble frelst, utfridd og helbreda. Det er fantastisk å be med folk til frelse- da er det fest i himmelen. Det er utrolig å se at når man ber, så blir folk helbreda. Mamma og jeg ba blant anna for ei døvstum jente. Hun fikk hørsel og tale evne tilbake. Jeg skal si dere at Jesus er den samme her i Norge som han er i Afrika. De mirakel vi har sett, de kan skje her som der! Så jeg oppfordrer dere kristne til å ta Guds ord til dere, og handle på det! Be for syke og de skal bli helbredet!

Jeg vil utdype litt mer om hva vi opplevde i Kenya, men jeg skal ta det med egen overskrift. Som sagt reiste vi også til Uganda. Vi reiste med buss. Dette er en 12 timers lang tur, om alt går som det skal. Noe det selvfølgelig ikke gjorde. Bussen fikk en punktering. Punktering eller ikke, denne bussen skulle fram. Så det ble litt av en tur, vi kjørte med punkteringen noen timer, før sjåføren bestemte at vi måtte gjøre noe med ”problemet”. (Det gikk nesten ikke ann å styre lengre…) Kan du tenke deg på de ujevne veiene, og rattet som heller til venstre. Det så ikke helt bra ut. Men som Guds ambassadører, trenger jeg ikke frykte noe. Gud har virkelig hjulpet oss i mange situasjoner denne turen.

I kampala, Uganda besøkte vi en menighet med over tusen folk på hvert møte. Jeg skal si her var den eneste plassen jeg kjente at jeg var nervøs før jeg skulle synge. De hadde Lovsangsband på flere hundre- da beregner jeg band + kor + danserene i samme bunke. De var så flinke!!! Jeg hadde nesten prestasjonsangst da jeg skulle fram å synge. Men fytti så utrulig bra det gikk. Gud kom med sin salvelse. Han brukte meg til å berøre mange. Mamma preket så godt at Biskopen for menigheta satt opp ett ekstra helbredelsesmøte som mamma skulle preke på. Dette sa han til folkene før han hadde fått rukket å spørre mamma om det var greit. – Noen ble frelst og mange ble helbredet! Så jeg kan fortelle at jeg har sett og opplevd at Gud har virket.

Ok dette er siste ting… jeg må bare fortelle om Barnepartyet før jeg slutter å skrive!!! Barneparty skulle være for alle barna som er med i fadderordningen. Men du vet når man annonserer et party for barn i slummen, så kommer det gjerne noen flere. Det hadde vi også beregnet. Vi ønsket at hvert barn skulle få sin egen brus og godteripose. Vi har som sagt 150 barn med i denne ordningen. 300 barn kom. Vi hadde altså ikke beregnet at det skulle komme dobbelt så mange… Så det ble litt styring i forhold til at vi måtte på butikken, og lage noen flere godteriposer. Barna sang, lekte og mamma hadde en liten andakt. Så var det utdeling av godterier og brus. Det var ett syn alle skulle ha opplevd. Der satt ungene, 300 stk. Alle niholdt brusflaska si, klissete rundt munnen av godterisøl. Mange av dem har aldri smakt brus, og ikke mindre eid en for seg selv, en som bare er sin. Så det var ett utrolig herlig syn:)

Uff dette ble nesten uleselig langt… beklager altså… Men om dere syntes det var spennende å lese.. og om dere lurer på noe, eller ønsker å høre mer om turen… vær så snill å kontakt meg:)

Lev livet til ære for Gud, må Gud velsigne deg i alt du gjør.

Flyer- informasjon om turen vi skal på

2006-07-30T16:15:00.000-07:00

Guds Ord taler sterkt om misjon. Misjonsbefalingen er en oppfordring til alle troende om å delta i misjon. Vi forstår at ikke alle har muligheten til fysisk å reise, men du kan likevell spille en meget viktig rolle ved å sende oss ut. Ved å støtte prosjektet finansielt er du med å fullføre misjonsbefalingen like mye som de som reiser.

Litt om turen som nå er planlagt. Vi drar den 10 august og returnerer den 14 september. Det er organisert en mengde møter hvor vi skal forkynne og tjenestegjøre for menneskene som kommer. Vi forventer å se mange mennesker frelst, helbredet og mange liv forvandlet. Vi har sett mektige mirakler fra Gud på tidligere turer.

Vi skal på denne turen ha spesielle opplegg for å nå ungdommer og har i vårt team mennesker som har dette som oppgave.

Vi vil også hjelpe med oppbyggingen av en menighet i Kenya lokalisert i slummen i Nairobi. I den forbindelse vil vi bringe med oss hjelp til de fattige der, dele ut mat og klær. En av tingene som denne nye menigheten har høyest på ønskelisten er en synthesizer (orgel). Vi håper at du kan hjelpe oss med dette, og med å utføre dette oppdraget. Du vil få utfyllende rapport om arbeidet du er med på.

Du har mulighet til å delta med å spre evangeliet. Vi ber deg om å være med på det.

Kontonummer: 0531.3762663

Tusen takk for din deltagelse og hjelp.

2006-07-30T16:10:00.000-07:00

Endelig kom dagen. Ingen telefoner, ingen avtaler og best av alt jeg har hatt fri fra jobb. Jeg elsker jobben min. det er ikke det, det er snakk om. Men det er utrolig godt å ha fri en gang inn i mellom.

Jeg har baka sjokolade kjeks! Tenk det… jeg har hatt tid til å bake, og hatt tid til å kose meg med kjeks og filmJ

Jeg har begynt å tenke på hvor kjekt det hadde vært med en bil. Jeg har vært flink, for jeg har ikke bare tenkt. Jeg har kontaktet kjøreskole. Og jeg har begynt å lese teori. Og om jeg får si det selv, er jeg blitt veldig god til å kjøre. Pappaen min har vært min trofaste kjørelærer en stund nå. Og i dag kjørte jeg helt til Brevik! tenk lille meg, skal ta den vanskelige lappen.

Men før jeg får i det minste tid til å begynne timene hos kjørelærer, skal jeg reise til Afrika. Det er utrolig hvordan ting utarter seg. Jeg dro fra skolen, og var innstilt på ett jobbeår, og jeg var sikker på at jeg kom til å reise på flere misjonsturer. Dette blir altså nr to, av flere. Sist gang var jeg bare borte i to uker. Denne gangen blir noe lengre.
jeg er glad til, for nå er jeg innstilt på å lære, og huske alt jeg opplever. Jeg har til og med kjøpt meg en dag bok! En ting er at jeg skal være en av et team, som skal misjonere, en annen ting er at jeg skal bringe med meg alt det som jeg kommer til å oppleve i Afrika.

Jeg skal til Kenya, Tanzania og Uganda. Jeg har ansvar for sangene. Jeg er akkurat ferdig med heftet som vi skal ha med oss:) Det blir en knall tur. Og vi kommer til å få delt mye, få gjort en hel del, startet arbeid der. Men jeg er sikker på at det er ikke bare vi som kommer til å dele eller gi. jeg er sikker på at vel, JEG kommer til å få mye!

Is te er såååå godt!

2006-07-06T15:52:00.000-07:00

Pappa har vært i Usa. På business greier...
vel han hadde med seg den beste iste'en ever…
Jeg har liksom blitt vandt til at det står iste i kjøleskapet nå. Da jeg kom hjem fra jobb i dag, åpnet jeg kjøleskapet. Jeg hadde tatt fram glasset, og var klar til å helle iskald iste i det. Men til min store forskrekkelse var det ingen iste der...
Jeg sa til pappa at jeg viste nesten ikke hva jeg skulle inni der... det var som om det var blitt en vane, å helle kald iste i glasset, når jeg først var der inne i kjøleskapet... hehe... vel... Jeg måtte drikke vann.. det var skikkelig rart etter en vane, som jeg ikke engang hadde lagt merke til, forsvann, der jeg stod.

Vann smaker rett og slett ikke like godt når man tror det er iste...

Sliten, vil ikke være lei meg.

2006-07-02T04:02:00.000-07:00

Jeg var så sliten etter formiddagsvakta i går. Jeg tror det har blitt litt mye jobbing på meg i det siste, og litt lite sovn. Jeg la meg på sofaen. Jeg sov kl.21.00. Jeg er ikke så gla i å sovne på sofaen, den følelsen av at hele kroppen verker etterpå. Jeg drømte så rart: det venstre beinet mitt var festet til en slik varme dings. ( tror ikke det finns i virkeligheten. En slik elektrode apparat) Det var mange på besøk. det var ikke mitt hjem, i alle fall ikke her i dette hus. Men jeg bodde liksom her, det føltes ut som om jeg tillhørte plassen, om man kan si det. Jeg kjente ingen av de som var rundt meg. Men jeg visste at de var snille. Plutselig var det som om en iling gikk igjennom foten min. Jeg var straks sikker på at det var noe feil med det elektriske. Jeg ropte på hjelp. Ei ung jente kom. Jeg ba henne slaa av denne fotvarmeren. Jeg var ikke i stand til å røre meg. Jenta fant ikke noen av- og på knapp. Smerten krabbet seg opp beinet mitt. Det begynte å stikke nedover den høyre armen min, og det spredde seg ned i den andre foten også. Jeg ropte i smerte. Jeg ba om at noen måtte dra ut kontakten. Til slutt, var det nesten som om hjertet mitt fikk støtt. Det er ikke lett å forklare. Da jeg våknet i full panikk, (jeg hadde jo blitt alvorlig elektrisk grillet,) følte jeg meg så rar. Ett ord Elise (min lillesøster) pleier å bruke når hun forklarer følelsen etter mareritt, surrealistisk, det var det var.

Jeg satt på tv, tok meg en stor kopp kaffe. Prøvde å spise litt. Det var i grunn deilig å være alene. Jeg liker det. Men samtidig var det som om jeg følte meg ensom. Det er sjelden jeg foler det slik. Jeg elsker å ha besøk og gå på besøk, men jeg liker også den roen bare for meg selv. Men jeg følte meg ensom. Jeg ringte til lille søstra mi. Det var lørdag, og hun har fri fra jobb...

Jeg ba meg selv på besøk. vi møttes for å leie film, vi dro tilbake til henne. Hun ordnet opp for meg. laget meg kaffe, te, brus, ja det var ikke måte på. Vi satt og skravla til langt ut på natt. Og vi fant ut at det ikke var noe vits for meg å dra hjem så seint. Det var så koselig, akkurat som da vi var små. Spøket, var seriøse, prat om alt og ingenting....

Det er ikke mye som skal til for at dagen er "reddet". Men det er jeg som har ansvaret for å gjøre noe med livet mitt. jeg har ansvaret for å leve livet best mulig, det er bare jeg som vet hvordan jeg foler. noen ganger er det greit å være alene, andre ganger trenger man noen til å få opp humøret med, denne gangen var det lille søstra mi som oppmuntra, eller gav meg noe:)

Framtiden

2006-06-18T12:56:00.000-07:00

Noen ganger tenker jeg: hm... hva er det jeg skal i livet?
Jeg bare føler at selv om jeg kanskje ikke vet hva jeg skal akkurat nå. ser det ut til at det jeg har gjort hele livet, alt jeg har gått igjennom, alle jeg har snakket med, alt er for at jeg skal bli den jeg er. Det er nesten slik at selv om jeg ikke vet hva jeg skal nå, så trenger jeg ikke bekymre meg. Jeg ser dag for dag klarere at jeg er på riktig vei.

I dag gikk mamma og jeg en lang tur, til en plass kalt ulfskollen. Jeg har veldig godt forhold til min mor. Vi kan prate om alt. Hun er forbildet mitt. Jeg kan bare ønske å bli som henne. Vel nok om det... Jeg har hatt fri i dag, deilig er det! Etter turen og etter jeg hadde fått slukt noen pølser og sett litt film. Slik man skal på en fri dag. Satte jeg meg i badekaret. Jeg hadde i allslags deilige greier og olje... det var ikke måte på... hehe... vel tilbake til poenget... Tankene surret; hva skal jeg med mitt liv. På en måte har jeg alltid vært så sikker på det. Selvfølgelig har det gått litt i berg og dalbane, der jeg har vært mer og mindre sikker på hva jeg skal.

Det jeg prover å komme fram til er at, da jeg satt i det badekaret, så måtte jeg be Gud om tilgivelse. Ikke fordi jeg foler meg som en stor synder. Men fordi at jeg ser at noen ganger så er ikke jeg den personen jeg vil være. Jeg vil ikke bare være ett vanelig menneske. Det er klart at livet har sinne oppturer og sine nedturer. Men alt i alt vil jeg leve de opp- og nedturene som ett Kristus menneske.

Jeg er glad i mennesker, ingen tvil om det. Jeg startet tidlig med å være en omsorgsperson. I dag har jeg tenkt, hvorfor. Hvorfor har jeg sittet der med mennesker når de har hatt det tøft. Hvordan i huleste har jeg klart å være fornuftig, når det har vært vanskelig for de rundt meg. Jeg vet nå at dette er begynnelsen. Jeg tenker ikke på jobb og sånt. Selv om jeg nå ett år har jobbet som akkurat det, en omsorgsperson. Nei jeg tenker på for resten av mitt liv. Jeg skal ikke stoppe og utvikle meg nå, tvert i mot. Jeg forstod noe i dag, noe viktig som har med min fram tid å gjøre.

Jeg har alltid sunget. Jeg vil aldri slutte å synge. Denne nådegaven er en del av mitt liv nå, og kommer til å være det framover, så fremst Gud vil ha det slik. Omsorg, trost og glede sangen bringer, både for meg og dem som får del i det som Gud har gitt meg igjennom sangen. Det jeg sier er at det er større enn jeg trodde... uff... dette hores litt vel stort ut. Det er ikke det jeg vil gi inntrykk av. Jeg bare ønsker å få sagt at selv om jeg ikke vet, så vet jeg at noe er falt på plass. Det jeg har levd til nå, er brikker som tilslutt vil falle på plass, for det som kommer. Jeg trenger aldri å bekymre meg for noen ting. Det er snodig å tenke på det; Gud har alltid sørget for meg.

Da jeg hadde begynt i niende klasse på skolen, ba jeg en bønn. Jeg ba Gud hjelpe meg slik at jeg kunne begynne på en annen skole. Det var en kristen skole, men jeg hadde fått beskjed om at de ikke hadde plass til meg. Jeg ba: Gud vær så snill! Jeg sa at jeg vil for alltid takke Han om Han hjalp meg, slik at en plass ville åpne seg for meg. Vet dere hva? Gud hørte min bønn, og han så hjertet mitt, jeg ba med tro på at han ville fikse det for meg. Ikke lenge etter, begynte jeg å tenke på hvor jeg skulle gå videregående. Jeg ba til Gud om at jeg måtte få gå på en kristen-musikk skole. Jeg hadde aldri hørt at noe slikt fantes her i Norge. Men Gud hørte min bønn. Og jeg takker han. Jeg ser det nå... Gud legger i hjertet, Gud ønsker ikke oss noe vondt, Gud leder oss på vår vei. Jeg har kommet hit. Og jeg trenger ikke være redd, for hvor han vil ha meg. Skal jeg flytte utenlands, om jeg skal reise, eller om han har ett arbeid til meg her.

Jeg får bare vente og se, jeg er spent på hva framtiden bringer, hva Gud legger til rette for meg. Jeg er ikke redd!

Stolthet

2006-05-28T12:17:00.000-07:00

Slik jeg ser det, er det å være stolt noe positivt. Å tenke at man får til noe, at man gjør det bra og føler at enn betyr noe. Er ikke det å være stolt? Noen tenker kanskje at det innebærer å ha suksess innen noen, eller flere områder. Jeg mener at ja, det kan være slik. Vi er alle forskjellige, og oppnår suksess på forskjellige nivå og områder. Det vil altså si at, om jeg som person mener at jeg klarer, jeg er noe, ser på meg selv som en innflytelsesrik person, så kan jeg si at, jeg stolt av meg selv.

Stolthet har ofte streifet igjennom mine tanker. Her kommer det viktige inn, det å være en kristen. Kanskje er det slik at folk tenker at stolthet og kristendom ikke henger i hop. For meg henger kristedommen og og det å være stolt, svært nært. Hva er det viktigste for meg i den forstand? Jo jeg skal være ett forbilde. Jeg mener ikke at jeg aldri kan gjør feil, for feil har jeg. Jeg mener det å sette seg selv litt høytidelig. La oss si: være stolt av meg selv. Vil jeg ikke da suge til meg oppmerksomhet fordi folk ser at det er noe med meg? Å være stolt av seg selv, og hva man tilhører. Det er slik man kommer noen vei… Det er ikke det at jeg selv vil bli sett opp til. Det er snakk om å være stolt, og det positive som stolthet bringer med seg.

Jeg er stolt av å kunne si at jeg tillhører Jesus. Jeg er stolt over hva Gud har gitt meg. Jeg er stolt av den stemmen som jeg har fått. Jeg er stolt over at jeg er den jeg er. Jeg er stolt over at jeg har fått evnen til å tenke konsekvenser. Jeg er stolt av min familie og hva de har klart, eller der de gjør en forskjell. Jeg er stolt av å kunne stå for det jeg mener!

Men vi kan se på en annen stolthet, den som blir hovmodig. Det jeg mener å si, er at det går ann å la suksessen gå til hodet. Der man selv, alltid mener at man har riktig, og der man ikke kan innromme feil.

Positive og negative ting, om stolthet er noe vi alle bør tenke over. Hvordan vil du leve ditt liv? Ved å være stolt, kan du skape ett mer verdifullt liv for deg selv. Leksen er da å ikke la det gå til hodet ditt. Det å tenke over konsekvenser, og vise deg, som både klok men også ydmyk. Det er det som gjør deg til en positiv framgangsrik person. En du kan være stolt av.

Saa sinnsykt B-menneske

2006-05-24T15:19:00.000-07:00

Det er rart med det.. men uannsett hvor tidlig jeg skal opp, så klarer jeg aldri å gå og legge meg til "rett" tid. Men hvis jeg vet jeg må, så klarer jeg å stå opp.. det er liksom den tanken på å legge seg tidlig... den funker rett og slett ikke hos meg..

Men når det er sagt er jeg i alle fall ett frokost menneske! Jeg mener at frokost bare er det beste måltidet på dagen! Selv hvor tidlig eller seint, jeg kommer meg opp.

Jeg skal på tidligvakt i morra, i pu-boligen der jeg jobber. Siden det er helligdag i morra, eller blitt i dag... hehe... så begynner jeg heldigvis ikke for kl.08.30. vanligvis begynner jeg kl 07.00 når jeg jobber tidlig. så det er jo deilig med 2.5 timers ekstra sovetid... eller det vil si... 2.5 timer ekstra nattetimer hvor jeg kan bruke til skriverier her:)

Godt at jeg skal jobbe natt i helga:)

Tid er penger eller no' sånt...

2006-05-20T14:26:00.000-07:00

Tid, det er det som er problemet. Om bare jeg hadde hatt mer tid, da skulle jeg ha trent, vært mer med venner, hatt 5 band, kokkelert, spist masse is(vel.. det gjør jeg jo forsaavidt uansett…), jeg ville ha dansa mer, reist mye og sovet en hel del. Men dere vet.. man har ikke alltid tid til å gjøre det man har lyst til å gjøre.

Jeg foreksempel, liker jobben min. Men jeg kunne ha tenkt meg og hatt litt mer fri, spesielt når vennene mine har fri. Sånn på ettermiddagen og i helger og slikt, for det er da de har fri og jeg jobber. Jeg har liksom ofret en del hobbyer og slikt pga jobben, men jeg vet at jeg får igjen for det når jeg har klart å spare opp en deilig sum. Jeg har nemlig tenkt meg å reise utenlands. Jeg vet ikke helt enda hva jeg skal foreta meg i utlandet. Det kan hende at jeg vil gå bibelskole, eller rett og slett bare lære mer om forskjellige kulturer. Uansett, året vil ha mening!

Ikke engang en slik dag som 17. mai hadde jeg fri. Men fytti for en koselig dag på jobb! Barnetog, pølser, desserter og is! hehe.. hvem i all verden kan ikke like det?

I morra skal jeg på tidligvakt. Jeg skal sitte på med ei god venninne av meg som jeg jobber med. Etter jobben skal jeg, henne, hennes kjæreste og hans kamerat ut å danse salsa... det er ikke ofte jeg har mulighet til å komme meg ut slik... så jeg gruegleder meg... ikke for de jeg tror at det blir kjipt, men fordi det er lenge siden jeg har vært ute, gjort noe annet enn bare å være på besøk. Tror det blir hyggelig

Uttrykke seg med ord, toner eller begge deler?

2006-05-09T15:18:00.000-07:00

Jeg fikk en tekstmelding av en god venn av meg i går. Klokka var bikket over tolv. Han lurte på om jeg ville komme på besøk. Jeg elsker å være en slik person der tid ikke betyr noe, og jeg kan være impulsiv. Jeg trives med den livstvilen. Jeg dro til han. Han hadde laget middag. Man kan jo kanskje tenke, at det er litt snodig.. men det er slik det er å leve... Gjøre det man har lyst til, når man har lyst til det.

David heter han, min beste kompis. Vi er i grunn veldig like, han og jeg. Vi kan prate om alt. Vi kan også være sammens uten å gjøre noe som helst, eller si noe som helst. Det er viktig å ha slike venner, som man kan slappe av med. I går fikk vi lyst til å ta med gitaren og kjøre ned til Bakkestaranda. Der satt vi i noen timer.. sang og spilte... ··Det gikk opp for meg hvorfor jeg liker tonene så godt. Hvorfor jeg helst ikke vil synge tekst når jeg improviserer. Jeg kan jo alltids synge om ting som ikke har noe med meg å gjøre. Sangen er mitt liv... og sangen, altså tonene har så mye betydning.. Om jeg skulle tulle eller rett å slett synge om verdslige ting som kjærlighet eller følelser som vi mennesker har... Da, om jeg i tillegg synger uvesentlig tekster... Kanskje vil det bli missoppfatta...
Jeg vet det hores rart ut...

Det gikk opp for meg at jeg hater å legge fram det som er meg.. spesielt mine innerste følelser. Jeg har alltid vært redd for at noen skulle se dem... det er i grunn rart bare det at jeg torr å blogge.. alltid når jeg har skrevet dagbøker, har jeg revet dem i stykker, livredd for at noen skulle se hva jeg hadde skrevet.. selv hvor lite betydningsfulle ord som ble skrevet ned. Vel nå er det slutt på alle hemninger. Fordi jeg vet at det er meningen at jeg skal dele med meg... Også ting som er lite betydningsfullt i lengden... det kan jo hende at folk kan kjenne seg igjen i det jeg foler.. hvem vet...

Det jeg sier er: nå begynner mitt nye liv.. Jeg vil synge om det som faller meg inn... og jeg skal Bruke min livserfaring og min fantasi... til å fylle ut tonene i mitt liv... jeg vil ha det gøy... Og jeg vil være seriøs når det kreves av meg...

Mitt liv har alltid vært farget av toner... men jeg har alltid manglet ord. Vet du hvorfor? Fordi jeg var redd... Jeg onsket ikke at noen skulle se meg, slik som jeg er... Men jeg er ikke redd lengre... jeg er ett nytt menneske... Og jeg onsker å dele det med hvem som helst som onsker å hore! Gud har forandret meg... og han forandrer meg dag for dag! Her er jeg.. Sara Maria Nystrand! Jeg lever fult og helt for Gud. Jeg onsker å være hans redskap. Jeg vil bruke både toner og ord... Jeg vil bruke mine 20 år.. og jeg vil leve fult ut de neste 70 eller flere år, om Gud tillater det... Jeg vil være ett vitne i alt jeg gjør!

Om jeg moter motgang... så vil jeg lære av det.. og bli sterkere av det.. enn å la det få lov til å undertrykke meg.. Ordene har undertrykt meg lenge... men ikke lenger! Jeg LEVER!

Opplevelse av liv!

2006-05-06T15:58:00.000-07:00

Det er saa lenge siden jeg har skrevet her... at jeg rett og slett ikke husker hvordan jeg kommer meg inn paa min egen blogitiblogg. hehe.
Vel jeg har det egentlig ganske bra. Jeg har jobbet i noen maander paa ett sykehjem, for jeg til slutt ble vaerende i en pu-bolig. Jeg trivest der! Jeg liker veldig godt jobben min. Og det er nesten som om jeg tenker paa aa ta en utdanelse slik at jeg kan fortsette i helsevesnet.

Det er rart hvor godt jeg har det her hjemme hos mor og far. Det er godt aa ha de rundt meg. Jeg og pappa sitter ofte sammens for ett slag backgammond! Det er goy, vi to er like sannn sett, naar det gjelder aa vaere konkerranselystene. Mamma og jeg vi er de to her hjemme, som liker aa prate, vi prater om alt. Jeg kan ikke beskrive det gode forholdet jeg har med mine foreldre. De er saa snille med meg. Hjelper meg naar jeg trenger. Stotter meg i alt jeg gjor. De backer meg opp!

Siden sist har jeg vaert paa misjonstur til afrika. Har egentlig ganske masse aa fortelle fra den turen der. Mamma og jeg, vi dro sammens med en pastor fra Sierra Leone. Det var til hans land vi skulle. Til en by kalt Free Town. Jeg var egentlig ikke saerlig forberedt paa at jeg skulle dra. Mamma ringte meg, da jeg var paa en hyttetur med noen venner av meg. (jeg stod paa snowbord forovrig, men det er en helt annen historie.) Det var noen som trakk seg fra afrikaturen. Mamma spurte meg om jeg kunne tenke meg og vaere med. Jeg sa selvfolgelig ja med det samme. Da var det altsaa under en uke til vi skulle dra. Jeg hadde ikke visum eller vaksiner klart ennaa. Men saa snart jeg kom hjem fra hytteturen, begynte det hele. Jeg fikk tatt vaksinene.. Mamma ordnet med visum... og jeg som elsker jobben min tok en ekstra nattevakt natt til den dagen vi skulle dra... hehe...

Da vi endelig satt paa flyet, hadde det enda ikke gaatt opp for meg.. Det var saa snodig.. en saa lang tur... jeg merket det ikke for vi satt paa flyet tilbake... Og det hele var som en drom.

da vi kom til Free Town, ble vi eskortet igjennom sikkerhetsrutinene. Vi ble vist inn paa ett rom. Det var folk i Afrika som hadde ordnet det slik, vi var AErede gjester. Vi ble mott av en gjeng sprudlende afrikaner. Vist inn i en bil der vi alle skulle sitte. Hehe.. det var nesten komisk. Det var saa varmt. og vi satt vel ellve stykker inne i en "storbil". Vi kom til hotellet. Fint rom. Med en seng saa stor. Jeg har aldri sett maken. Hehe...

Det var SAA godt aa sove etter den lange turen. Men det var varmt. Meste av tiden vi var der, var det ingen earcondision. Ingen vann i springen, og ingen vann til aa skylle ned i toalettet. Men det var liksom slik det skulle vaere.

Jeg kan ikke fortelle alt som skjedde i Afrika. Det var mye. Men jeg har lyst til aa fortelle noen av opplevelsene som jeg hadde som gjorde sterkt inntrykk paa meg. Noe som gjor at jeg har faatt smaken paa den kulturen.

Forst maa jeg si at vi var der paa grunn av en convention som Greeat Refuge Church aarlig arrangerte(?). Det var dagmote og kveldsmote. Temaet var overflod! det var saa herlig! Det forste inntrykket jeg hadde av afrikansk motekultur, var sondagsmote for the convention begynte. Mote begynte med lovsang. Never ending lovsang. Det var saa herlig. Ogsaa var det jo "afrika-tid" hvis man kan kalle det det. Vi kom nesten en time for sent. Det var fortsatt bare lovsang. Vi ble eskortet fram til de fremste setene. Etter hvert naar pastoren kom fram, tok han og introduserte oss. Teamet fra Norge. Pastor Eric, han som vi reiste sammens med, tok det forste ordet. Ogsaa ville de at jeg skulle synge. Og det gjorde jeg. Fantastisk var det. Mamma preket fantastisk. etter dette var ikke mote ferdig... det hadde saa vidt begynt. Det var masse lovsang og dans. Dans.... aa som jeg savner det. Jeg danset saa masse! De kalte meg the white african girl.

Uff hvor jeg skravler... jeg har jo lyst til aa fortelle alt!
Mamma preket paa mange moter. Og det var fantastisk. Jeg sang masse. Salvelsen var og ta og fole paa. Det var ett kor fra Liberia der paa the convention. De var saa flinke. jeg tror de var omtrent litt over hundre. Gospel paa sitt beste. dere skulle hort han ene som var blind. Han kunne virkelig synge. Det er en av de beste stemmene jeg noen gang har hort.

Det er vanskelig aa beskrive slik vi tjenestegjorde som team. Men jeg vil forsikkre dere at det vi opplevde var fantastisk!

Jeg motte ei lita jente. Hun var 14 aar gammel. Hun sa hun hadde romt hjemme fra. Hun sa at hun var redd naar hun var hjemme. Og at faren og stemora hennes ikke var gla i henne. Hun sa at jeg kunne faa henne. Jeg onsket aa hjelpe henne. Jeg ba med henne. og jeg fikk ordnet med noen som skulle hjelpe henne videre. Det var egentlig en vond opplevelse. men samtidig saa jeg hvordan jeg hjalp henne ved aa vaere der. snakke med henne. Og ikke minst be med henne.

Mamma og jeg ble spurt om vi ville se den jobben kirken gjorde nede i slummen. Vi dro ned ditt. Det var samlet seg en gjeng med damer der. Plassen var i en skraaning. det var satt opp noen trestokker, som kunne ligne noe som skulle bygges til en kirke. Der hadde de samlet seg. en rekke kvinner som var nedstemte. De saa trotte ut, slitene og forlatte. Mamma preket ett ord til dem som hun hadde faatt. Hun preket mer og mer hoylytt. Og det strommet paa med folk. Til slutt var det en folke mengde der. Alle var intressert i hva mamma hadde aa komme med. Etter at mamma var ferdig med aa preke spurte hun: jeg onsker aa hore historien i ditt liv.Disse meneskene er ikke kjent for aa fortelle sine historier til noen. Mange maa prostutiere seg selv, for i det minste faa noe aa spise. Menneskene som jobbet for aa faa kirken i gang i slumen, fortalte oss at kvinnene ikke har aapnet seg slik for. En etter en reiste de seg opp. fortalte hvordan de levde. Fortalte om sine liv. Om hvordan de hadde blitt gravide i tidlig alder. Om sykdommer som herjet i deres liv. Og mamma og jeg vi ba for dem.
Vi ba for helbredelse med ei jente med underlivsbetenelse. Uff... hun var saa ung. kanskje 11-12aar. Moren hennes maatte baere henne til moteplassen. Men jeg er sikker paa at Gud helbredet henne. Det var ogsaa en rekke ungdommer fra 12 aar og oppover som var gravide. vi ba for dem. Det var en jordmor som hadde for hoyt blodtrykk. Vi proklamerte og satte det blodtrykket paa plass i Jesu navn. Det var ogsaa ei jente som var dov paa begge orene. Hun kunne ikke hore noen ting. Mamma ba. hun spurte om hun horte noe. jenta horte ikke. mamma sa: da ber vi igjen. Og vi ba! Halleluja ropte mamma. Og jenta sa halleluja. Hun fikk horselen tilbake!

Dette er bare litt av det jeg har opplevd. men det er sterkt. Gud er virkelig! Og jeg har lyst aa vaere en del av den planen som han har for denne verden. Jeg har lyst aa vaere ett forbilde for han. Jeg har lyst aa vare en Jesus kvinne. Jeg har lyst aa vaere en som gaar i butikker eller paa gata, eller i skogen eller i kirka, jeg har lyst at folk skal merke at det er noe med meg. Noe spesielt. Jeg onsker at naar jeg er ute for aa handle, naar jeg gaar forbi noen, eller dulter bortig noen, saa er det noe som skjer med den personen. Jeg onsker at personer skal snu seg etter meg og lure paa hva er det du har som ikke jeg har. Jeg onsker aa tilltrekke andre det som er LIVET! Jeg onsker at folk skal oppleve det som jeg har opplevd. At Gud er her. At han bor i meg. Og at jeg er viktig for han. Og at jeg trenger han.

Kjaere Far. Jeg takker deg. Jeg ber for hver og en som leser denne bloggen. Jeg ber om at du skal berore deres liv. At du skal vise dem at deres liv er verdifult. Og at du trenger dem. Jeg ber om velsignelse. Jeg ber om overflod av din kjaerlighet over disse menneskene. Takk Gud for mine venner. Jeg er saa gla i dem. Jeg ber om din beskyttelse over dem! Takk Gud for at du er med meg alle mine dager, hvorhenn jeg gaar, og hva enn jeg tenker, saa er du der med meg. Takk Gud!
Amen

hjemme

2005-06-21T13:29:00.000-07:00

Jeg er hjemme. Det er rart. I dag har jeg ommoblert rommet mitt. Det er deilig, naa er rommet ligsom mitt igjen... Det er rart at det alltid tar litt tid for man slaar seg til ro... naa skal jeg vaere her i skien i et helt aar..

jeg har nesten faat meg jobb i dag.. skal paa jobbinterviu paa mandag... jeg skal vaere stotte kontakt for ei jente paa 8aar.. det hores kjekt ut:)

ellers har det ikke godt opp for meg at jeg er ferdig paa kongshaug... det er saa rart.. jeg har brukt 3 aar av livet mitt der... det er rart aa ikke skal bo med alle kongshaugerianerene lengere...

men det er godt aa vaere hjemme.. Mamma og jeg, vi har allerede begynnt aa gaatt en del turer... det er saa koselig!!

Første blog... kl.02.32 den 07.okt.04

2004-10-06T17:27:00.000-07:00

Det er rart.. sitte å skrive slik.. Føler liksom at hele verden kan se meg og mine tanker.. Jeg tenkte vel da jeg først fikk høre om blog at det var noe jeg aldri kunne utsette meg selv for. Jeg har det slik med meg selv at ting jeg skriver, spess hvis det handler om mine tanker.. Da vil jeg helst ikke at noen andre skal se det/dem..
Bloggen begynnte med at jeg ville gi komentarer på andre blogger.. Men det var ikke så lett.. måtte visst være en blogger selv... Så tenkte jeg.. jaja.. hvorfor ikke prøve dette blog systemet.. kanskje får også jeg noe ut av det.. Dette var jo nesten litt gøy.. Her skravler jeg av gåre uten egentlig å skrive noe som helst..
Jeg har solgt bra mange lodd.. Er stolt av meg selv... Det var like før jeg hadde lyst å selge ei loddbok til..
Jeg har sovet så mye denne siste uken.. er derfor veldig våken om natta.. Jeg har en queenbed- som om den er god å ligge i.. foreldrene tok med rammen til senga hjem til norge (etter sinne 2år i USA); så det blir til at jeg ligger så rolig jeg kan igjennom hele natten, livredd for å falle i gulvet etter en liten bevegelse.
Cola Light.. Jeg har fått dilla.. jeg drikker flere liter hver dag.. Vi har en sån kopp som man fryser ned.. denne blir da svært kald, og derfor egner seg godt til å ha kald drikke oppi.. ÅÅÅÅÅ nå blei jeg tøøøøørst.... ( springer til kjøleskapet.. finner light-colaen og heller meg et stort glass.. med svart drikke..mmmmmm.- godt å kaldt.) Vel dette er min første blog.. kanskje blir det flere og.. Hvem vet....